Den 26 Mai, 1763 skjedde det noe historisk i Norge: landets første avis ble grunnlagt. Christiania var stedet og S. C. Schwach var boktrykkeren som stod bak utgivelsen av Norske Inteligenz-Seddeler. I unionstiden var København hovedstad i Danmark-Norge og de som utgav aviser her hadde enerett for hele riket. Dette førte til at ingen i Norge fikk utgi aviser. Etter dens grunnleggelse utkom avisen til å begynne med én gang i uken og inneholdt hovedsakelig underholdene og belærende stoff og avertissementer. (snl.no/Norske Inteligenz-Seddeler, mediemøter)
De aller første avisene i verden derimot ble grunnlagt flere århundrer tilbake i tid. De har sin opprinnelse i det gamle Romerriket på 1400- og 1500-tallet og var for det meste håndskrevne brevaviser. I følge de nyeste pressehistoriske forskninger utkom den første trykte avis i Antwerpen mai 1605 og Nieuwe Tijdingen var dens navn. Norge fikk sin første avis hundre og femtifem år senere, men de var allikevel ikke først i Norden. Svenskenes Ordinari Post Tijdender kom ut i 1654 og i 1672 fikk det danske bladet Extraordinarie Relationes kongens privilegium. Norge var før imidlertid før Finland som utgav sin første avis i 1771. (snl.no/avis)
På begynnelsen av 1800-tallet utkom en del ukeblader med politisk og filosofisk innhold. I følge store norske leksikon var «Norsk Landboblad» det første lokalblad i Norge. Bladet ble startet av Sivert Aarflot på Ekset i Sunnmøre i 1811. Den mer moderne avisformen på den annen side ble innført i Oslo i 1815 da Niels Wulfsberg begynte å utgi «Den Norske Rikstidende». Her var stoff og annonser mer eller mindre likt fordelt. Wulfsberg skal også stå bak grunnleggelsen av Norges første dagsavis «Morgenbladet» i 1819. Avisen skal ha blitt landets mest leste og spilt en viktig rolle i utviklingen av den politiske offentligheten. Det som gjorde den nye avisen moderne var dens innhold. Den brakte referater fra Stortinget og lederartikler ble innført slik det var vanlig i utenlandske aviser. Diskusjonene på Stortinget hadde tidligere foregått bak lukkede dører, men nå var det slutt på det. Den nye avisen tillot skribenter og redaktører å formidle diskusjonene og gi uttrykk for sine meninger, uten å bli straffet for det! Alle borgere kunne i prinsippet ytre seg gjennom avisene nå som de var blitt en del av det politiske systemet. (snl.no/massemedier, Mediemøter)
I 1830-årene utkom det nye publikasjoner. Disse spesialiserte seg på bestemte typer innhold, foreksempel humor eller opplysning. Mediene fikk på denne tiden et større publikumsgrunnlag og lokalpressen fikk sitt gjennombrudd. Christiansands-Posten var en av de første aviser som bevisst prøvde å gjøre lokalpressen mer levende og innførte lederartikkelen så vel som å øke formatet på avisen fra kvartformat til storformat. Samtidig lærte også flere seg å lese og bedre kommunikasjoner gjorde det lettere å få distribuert mediene ut til folk. Innholdet i avisene ble innhentet per telegraf og telefon og avisproduksjonen endret seg mye. (snl.no/massemedier, Mediemøter)
Store Norske Leksikon, «Norske Inteligenz-Seddeler»
Den første kinofilmen ble åpnet i Kristiania i 1904 av Hugo Hermansen. Dette ble stor suksess og etter bare noen få år ble det oppdrettet over 150 kinoer i landet.
Da kong Harald 7. ankom landet ble det vist på film, som gikk på kino rundt om i hele landet. På denne måten ble det norske folk kjent med kongefamilien.
Noe som var annerledes med kinoen var at dette var et medium for vanlige arbeidsfolk, og ikke finere folk, som man kanskje skulle tro. Kinoen ble fort en underholdning etter arbeidsdager, slik den er den dag i dag.
Filmene som ble vist kom fra utlandet , hadde ofte et vågalt innhold og det var heller ingen aldersgrense på filmene, noe som resulterte i kinoloven som stortinget vedtok i 1913.
Loven fungerte slik at det ble etablert '' Statens filmkontroll'' som skulle godkjenne alle filmer som ble vist på kino.
I kinoloven står det blant annet følgende:
§8 De sakkyndige må ikke godkjenne billeder, hvis forevisning de mener vilde stride mot lov eller krenke ærbarhet eller virke forrående eller moralsk nedbrytende.
''Statens filmkontroll'' heter i dag '' Statens filmtilsyn'' , men driver i dag med anbefalinger for filmer, og opplysningsarbeid.
I samvær med sirkus og tivoli var kinodriften inntektsbringende og i følge loven fikk kommunene retten til å gi konsesjon og dermed bestemme hvem som fikk drive kino.
Radioen
På tidlig 1800'tallet ble radiotelegrafi brukt til trådløs kommunikasjon. Amatører kunne bruke radioen til å kommunisere med hverandre, bruken av radioen som vi kjenner den i dag ble først opplyst etter første verdenskrig. Produsenter av apparater, amatører og telegrafselskaper samarbeidet med å få faste sendinger i mange land. Oslo fikk sin første kringkastingsstasjon i 1925. De andre byene i norge kom snart etter men det var vanskelig med tanke på økonomi. I 1933 overtok staten de private selskapene og dannet Norsk Rikskringkasting.
Det var bare NRK som hadde lov å drive kringkasting i Norge. Dette gjaldt helt til 1981.
I 1940 hadde de fleste husstandene i Norge egen radio. Dette gjorde at det norske folk ble mer opplyst da det ble sendt foredrag, musikk og opplysningsstoff over radioen. Reklame i radioen var pressen meget kritisk til, og det ble helforbud mot reklame på radioen da tyskerne okkuperte Norge i 1940.
Under krigen ble media brukt flittig som propaganda av tyskerne, og som informasjonskanal for bl.a nordmenn. I de tidligere årene kunne man finne familier sittende foran radioen for å hente seg inn informasjon om hva som foregikk. Radioen spilte en viktig rolle for krigen.
Anneline G. on Dipity.
Den 26 Mai, 1763 skjedde det noe historisk i Norge: landets første avis ble grunnlagt. Christiania var stedet og S. C. Schwach var boktrykkeren som stod bak utgivelsen av Norske Inteligenz-Seddeler. I unionstiden var København hovedstad i Danmark-Norge og de som utgav aviser her hadde enerett for hele riket. Dette førte til at ingen i Norge fikk utgi aviser. Etter dens grunnleggelse utkom avisen til å begynne med én gang i uken og inneholdt hovedsakelig underholdene og belærende stoff og avertissementer. (snl.no/Norske Inteligenz-Seddeler, mediemøter)
De aller første avisene i verden derimot ble grunnlagt flere århundrer tilbake i tid. De har sin opprinnelse i det gamle Romerriket på 1400- og 1500-tallet og var for det meste håndskrevne brevaviser. I følge de nyeste pressehistoriske forskninger utkom den første trykte avis i Antwerpen mai 1605 og Nieuwe Tijdingen var dens navn. Norge fikk sin første avis hundre og femtifem år senere, men de var allikevel ikke først i Norden. Svenskenes Ordinari Post Tijdender kom ut i 1654 og i 1672 fikk det danske bladet Extraordinarie Relationes kongens privilegium. Norge var før imidlertid før Finland som utgav sin første avis i 1771. (snl.no/avis)
På begynnelsen av 1800-tallet utkom en del ukeblader med politisk og filosofisk innhold. I følge store norske leksikon var «Norsk Landboblad» det første lokalblad i Norge. Bladet ble startet av Sivert Aarflot på Ekset i Sunnmøre i 1811. Den mer moderne avisformen på den annen side ble innført i Oslo i 1815 da Niels Wulfsberg begynte å utgi «Den Norske Rikstidende». Her var stoff og annonser mer eller mindre likt fordelt. Wulfsberg skal også stå bak grunnleggelsen av Norges første dagsavis «Morgenbladet» i 1819. Avisen skal ha blitt landets mest leste og spilt en viktig rolle i utviklingen av den politiske offentligheten. Det som gjorde den nye avisen moderne var dens innhold. Den brakte referater fra Stortinget og lederartikler ble innført slik det var vanlig i utenlandske aviser. Diskusjonene på Stortinget hadde tidligere foregått bak lukkede dører, men nå var det slutt på det. Den nye avisen tillot skribenter og redaktører å formidle diskusjonene og gi uttrykk for sine meninger, uten å bli straffet for det! Alle borgere kunne i prinsippet ytre seg gjennom avisene nå som de var blitt en del av det politiske systemet. (snl.no/massemedier, Mediemøter)
I 1830-årene utkom det nye publikasjoner. Disse spesialiserte seg på bestemte typer innhold, foreksempel humor eller opplysning. Mediene fikk på denne tiden et større publikumsgrunnlag og lokalpressen fikk sitt gjennombrudd. Christiansands-Posten var en av de første aviser som bevisst prøvde å gjøre lokalpressen mer levende og innførte lederartikkelen så vel som å øke formatet på avisen fra kvartformat til storformat. Samtidig lærte også flere seg å lese og bedre kommunikasjoner gjorde det lettere å få distribuert mediene ut til folk. Innholdet i avisene ble innhentet per telegraf og telefon og avisproduksjonen endret seg mye. (snl.no/massemedier, Mediemøter)
Store Norske Leksikon, «Norske Inteligenz-Seddeler»
Forfatter: Redaksjonen, Utgitt (ukjent),
http://www.snl.no/Norske_Intelligenz-SeddelerStore Norske Leksikon, «Avis»
Forfatter: Smith-Meyer. T, Utgitt: 24.09.2009
http://www.snl.no/avisStore Norske Leksikon, «Norge-massemedier»
Forfattere: Solheim. J/ Syvertsen. T/ Smith-Meyer. T, Utgitt: 07.12.2009
http://www.snl.no/Norge/massemedier
Mediemøter, «Fra annonseaviser til moderne presse»
Forfattere: Asbjørnsen. D, Holmen. S, Kjendsli. S, Totland. G, Aaberge. A, Utgitt: 2009
Kinofilmen blir åpnet.
Den første kinofilmen ble åpnet i Kristiania i 1904 av Hugo Hermansen. Dette ble stor suksess og etter bare noen få år ble det oppdrettet over 150 kinoer i landet.
Da kong Harald 7. ankom landet ble det vist på film, som gikk på kino rundt om i hele landet. På denne måten ble det norske folk kjent med kongefamilien.
Noe som var annerledes med kinoen var at dette var et medium for vanlige arbeidsfolk, og ikke finere folk, som man kanskje skulle tro. Kinoen ble fort en underholdning etter arbeidsdager, slik den er den dag i dag.
Filmene som ble vist kom fra utlandet , hadde ofte et vågalt innhold og det var heller ingen aldersgrense på filmene, noe som resulterte i kinoloven som stortinget vedtok i 1913.
Loven fungerte slik at det ble etablert '' Statens filmkontroll'' som skulle godkjenne alle filmer som ble vist på kino.
I kinoloven står det blant annet følgende:
§8 De sakkyndige må ikke godkjenne billeder, hvis forevisning de mener vilde stride mot lov eller krenke ærbarhet eller virke forrående eller moralsk nedbrytende.
''Statens filmkontroll'' heter i dag '' Statens filmtilsyn'' , men driver i dag med anbefalinger for filmer, og opplysningsarbeid.
I samvær med sirkus og tivoli var kinodriften inntektsbringende og i følge loven fikk kommunene retten til å gi konsesjon og dermed bestemme hvem som fikk drive kino.
Radioen
På tidlig 1800'tallet ble radiotelegrafi brukt til trådløs kommunikasjon. Amatører kunne bruke radioen til å kommunisere med hverandre, bruken av radioen som vi kjenner den i dag ble først opplyst etter første verdenskrig. Produsenter av apparater, amatører og telegrafselskaper samarbeidet med å få faste sendinger i mange land. Oslo fikk sin første kringkastingsstasjon i 1925. De andre byene i norge kom snart etter men det var vanskelig med tanke på økonomi. I 1933 overtok staten de private selskapene og dannet Norsk Rikskringkasting.
Det var bare NRK som hadde lov å drive kringkasting i Norge. Dette gjaldt helt til 1981.
I 1940 hadde de fleste husstandene i Norge egen radio. Dette gjorde at det norske folk ble mer opplyst da det ble sendt foredrag, musikk og opplysningsstoff over radioen. Reklame i radioen var pressen meget kritisk til, og det ble helforbud mot reklame på radioen da tyskerne okkuperte Norge i 1940.
Under krigen ble media brukt flittig som propaganda av tyskerne, og som informasjonskanal for bl.a nordmenn. I de tidligere årene kunne man finne familier sittende foran radioen for å hente seg inn informasjon om hva som foregikk. Radioen spilte en viktig rolle for krigen.